Mandag 22. april mottok vi endelig svar (levert via brevsending, datert 15. april) fra Barne- og familiedepartementet (BFD) angående vår klage på avslag for å bli et registrert trossamfunn. Klagen ble ikke tatt til følge og avslaget fra Statsforvalteren i Agder (SiA) blir stående.
Etter å ha lest nok et svar fra det offentlige med de tynne eller feiltolkede begrunnelser de gir, er det tydelig at de statlige organer ikke er interessert i å godta at vi er et trossamfunn på lik linje med andre trossamfunn. Det kan virke som at måten de forvalter loven på er at det er langt viktigere å sørge for at ingen skal kunne “lure seg inn i systemet” med en tro som ikke er utsprunget av de største og eldste, heller enn å legge til rette for lovens hovedmotiv som nettopp er å legge til rette for praktisering av tros- og livssynsfrihet.
Vi beklager at vi er sent ute med å informere dere om dette, vi har rett og slett behøvd litt tid til å la avgjørelsen synke inn og la vårt sinne og skuffelse få lov til å roe seg såpass at vi kan sette ord på dem.
Grunner for Avslag av Klagen
Etter det vi kan se har de i avgjørelsen seks punkter som relevant for at klagen ikke tas til følge. De sier mellom annet at vår lære og oppfatning ikke har eksistert lenge og at den ikke deles av andre trossamfunn, noe vi verken skjønner relevansen av eller er enige i.
De påstår at vi ikke har en felles etisk plattform for våre medlemmer, selv om vi føler at vi har utredet dette punktet i vår søknad. Videre kan det virke som at for å bli et registrert trossamfunn er det viktig å ha en formell opplæring av barn og voksne, noe vi ikke kan se at trossamfunnsloven sier noe om.
De sier også at det ikke finnes noen begrensninger når det kommer til krav til den religiøse tilhørigheten til medlemmer i Smertekirken, noe som er basert på en av våre vedtekter som sier: “Siden Smertekirken er fundamentert i noe som er felles for alle mennesker vil ikke individer ekskluderes grunnet deres eventuelle tro på spesifikke guder eller krefter.”
Til slutt konkluderer de med at vårt ensidige fokus på fysisk smerte taler for at læren i større grad handler om å fremme selvutvikling og bærer preg av å være en forening som samles rundt denne aktiviteten, heller enn å være et trossamfunn i lovens forstand.
Hvor mye Religion er Religion nok?
Vi sitter igjen med enda flere spørsmål enn tidligere—mye fordi de konsekvent aldri kommenterer på noen av våre svar på deres feiltolkninger, ei heller våre beskyldninger om at de bryter flere ulike lover i deres forvaltning av vår sak—men også hva som faktisk er definisjonen på et trossamfunn som får lov til å bli med i klubben for “de registrerte samfunnene”.
Må man ha eksistert i noen tusen år for å være med? Finnes det ingen “nye religioner” som er overjordisk nok til tro at er ekte? Er det virkelig viktig at man må overbevise barn om at sitt syn er det eneste riktige å tro på? Betyr det at om man syns at Inanna er en fin representasjon av en hellig kraft, at man derfor ikke er ekte nok i sin tro til å også kunne tro at hen er en del av en større kraft? Kan man ikke fremme selvutvikling i sitt trossamfunn? Hvor mye religion er religion nok?
Hva gjør vi nå?
Dette er et endelig avslag, det betyr at vi ikke kan klage på avgjørelsen. Siden dette er en ganske krevende prosess å stå i trenger vi litt tid på oss før vi vet hvor vi skal legge fokuset fremover. Det er fristende å varsle søksmål for å kreve likhet for loven, men manglende midler gjør dette vanskelig. Det er også litt fristende å avslutte her.
Selv om vi ikke kan klage på vedtaket, kan vi derimot klage til Sivilombudet innen ett år dersom vi mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. Siden hverken SiA eller BFD har svart på våre anklager om forvaltningsfeil—og siden BFD hevder at vi aldri leverte en kommentar til klageoversendelsen, noe vi gjorde innen fristen var over—er dette det absolutt minste vi kan, og absolutt noe vi skal, gjøre. Vi venter på svar fra BFD angående dokumentet de hevder vi ikke har levert før vi anser saken som avsluttet og klar for å klages inn til Sivilombudet.
Dette var vårt andre forsøk på å bli et registrert trossamfunn. Vi har sagt at vi vil godta et nei dersom det er basert på en logisk, rettferdig og lovbasert grunn som er forståelig, men at det offentlige konsekvent gir oss en slett, manglende og feilaktig behandling som vi ikke skjønner logikken i gir oss ikke akkurat mindre kampvilje.
Det vi nok mest sannsynlig kommer til å lande på er å søke på nytt til neste år. Innen den tid bør vi nok endre ordlyden i våre vedtekter slik at det er mer tydelig hva vi mener: at alle—uavhengig av deres tro—er velkommen til å delta på ritualer og samlinger hos oss, og at for å være medlem i Smertekirken må man dele vårt trossyn. Vi bør også utdype med enda flere ord vår etiske plattform. Siden de som sitter på avgjørelsene i disse sakene tydeligvis ikke kan særlig mye om universalister og ikke tror at det er flere av oss der ute er det logisk at vi oversvømmer dem med eksempler på dette i en eventuell ny runde. Og selv om det er viktig for oss å påpeke at tro er en individuell sak og ikke noe du trer ned over hodet på folk, så skal vi se på om vi kan vurdere å finne en måte å inkludere en formell opplæring av barn og voksne som ikke bryter med vår motstand mot misjonærer.
Dersom du som medlem eller venn av Smertekirken har noen ord til oss om hva du syns om avslaget eller om veien videre, setter vi stor pris på om du gjør det. Dersom du vil lese hele brevet fra BFD, finner du det vedlagt. Du finner også dokumentet med våre kommentarer til klageoversendelsen som de hevder ikke å ha mottatt. Og dersom du ønsker å fortelle BFD/SiA hva du syns om deres behandling av din tro, er deres e-post adresser henholdsvis: postmottak@bfd.dep.no og sfagpost@statsforvalteren.no.
Vi er lei oss for at vi ikke kunne dele gledelige nyheter med dere.
Helvetes føkkings føkk, altså.
Commentaires