Smertekirken sendte inn søknad om å bli et registrert trossamfunn den 19.1.23. Dagen etter lastet vi opp vår medlemsliste over de som er bosatt i Norge og ikke medlem av et annet tros- eller livssynssamfunn, gjeldende per 31.12.22. Tusen hjertelig takk til alle som hjalp oss med å gi oss det komplette fødselsnummeret sitt, vi fikk dessverre ikke alle, men er godt fornøyd med de 63 som vi fikk.
Her kan du lese våre svar på de viktigste punktene i søknaden.
Beskriv religionen eller livssynet som tros- eller livssynssamfunnet bygger på:
Oppgi religionen eller livssynet til dette samfunnet og beskriv hva som er de sentrale delene ved denne religionen eller dette livssynet.
Smertekirken er et universalistisk trossamfunn. Vi tror at alt i universet er koblet til alt annet av en overjordisk kraft som forbinder og driver alt. Denne kraften, som vi kaller for “Natur” eller “Kraften” er det hellige, essensielle aspekt av all eksistens. Uten Kraften hadde ingen forbindelse mellom de minste partikler vært mulig. Uten Kraften er ingen bevegelse mulig. Uten Kraften er det ingen varme, lys eller substans og derfor ville heller ikke universet kunne eksistere. Dette er den høyeste sannhet.
Smertekirkens universalistiske syn deles i stor grad med blant annet taoistisk, buddhistisk, hinduistisk, paganistisk og hedensk tro, men Smertekirken tror ikke på et evig liv i himmelen, karma, nirvana eller udødelighet (på den taoistiske forståelsen av konseptet). Vi tror at Kraften er evig og at energien og materien som vi består av ikke kan ødelegges, den endrer bare form og uttrykk i en syklus som aldri tar slutt.
Det er ikke noen forskjell mellom Kraften og Natur. Ofte brukes begrepet Natur for å omtale det observerbare aspektet av Kraften, men Natur og Kraften beskriver den samme sannheten og brukes kontekstuelt når konseptet skal forklares med språk. De er to sider av den samme universelle og hellige enhet, en overnaturlig urkraft som går på tvers av og gjennomsyrer alt. At mennesker kan sanse denne Kraften er utgangspunktet til all religion.
Den delen av universet som vi i vårt dagligdagse liv kan observere er bare en liten del av Natur i sin helhet. Usynlige deler av Natur eksisterer rett ved det som vi vanligvis kan sanse, men vår kapasitet til å oppleve dem på et dypere plan er veldig begrenset. Allikevel, siden mennesker er en del av Natur er det mulig—under de riktige omstendigheter—å føle, oppleve og kommunisere med de synlige og usynlige aspekter av Kraften.
Smertekirkens grunnleggende tro er at smerte er avgjørende for å bli et komplett og helhetlig fungerende menneske med tanke på spirituell helse og sitt personlige forhold til Kraften. Ved å unngå smerte reduserer man sin opplevelse av Kraften og dermed sin mulighet til å oppnå dypere kontakt med den spirituelle verden. De som sperrer seg av fra og prøver å døyve ned og skyve bort smerte går sovende gjennom livet. De mangler sanseverktøyene som trengs for å gjenkjenne den hellige Kraften. Smerte kan brukes som en kanal for å aktivere skjulte sider av sanseapparatet sitt og i større grad åpne seg opp for og kommunisere med det guddommelige. Fasilitering av denne oppvåkningen er Smertekirkens mål.
Hvilken lære og hvilket verdigrunnlag har samfunnet?
Lære og verdigrunnlag dreier seg for eksempel om hvordan tros- eller samfunnet ser på verden, mennesket, og andre religioner eller livssyn, og om oppfatninger av hva som er rett og galt (etikk). Ved behov kan utdrag fra religiøse skrifter, verdidokument eller liknende lastes opp.
Vi som individer er en del av alt, alt er en del av oss. Vi er påvirket av og kan påvirke Kraften som strømmer gjennom og rundt oss. Våre handlinger resonerer gjennom de synlige og usynlige dimensjoner og alt vi gjør påvirker universet. Smertekirkens medlemmer søker derfor å harmonisere med Kraften for at vi og alt rundt oss skal leve i takt med Kraftens harmoni og trives så godt som mulig.
Natur har for øvrig ingen formening om hva som er rett eller galt. Naturen har ingen overordnet plan for oss, Naturen bare er. Konseptet av rett og galt er konstruert av mennesker, er stadig i endring og må sees i forbindelse med situasjonen rundt. Det vi som trossamfunn kan si er rett er å handle med respekt for seg selv, andre og verden, og det er galt å ødelegge, sløse eller drepe bare fordi en kan. Disse verdier er intuitive for mennesker som lever i harmoni med Kraften.
Det som vi kan si om Kraften er at den virker å søke etter harmoni og balanse (noe som er godt illustrert av taoistenes “yin og yang” figur). Vår tro er at å søke etter harmoni og balanse med Natur, å handle med og ikke mot Kraften danner en bedre verden.
Vi tror ikke at det finnes noen belønning i bare det å tro på Kraften, man må også handle med den. Når en begynner å kjenne igjen Naturens frekvens er det mulig å bevege seg mer i harmoni med Kraften. Metaforisk sagt er dette som forskjellen på å svømme med eller mot strømmen, å svømme under eller rett på bølgen, å gå med eller mot vinden. Vann, bølger og vind bryr seg ikke om at mennesket er der og er ikke interessert i deres intensjoner eller offer, derimot blir møtet med disse kreftene enklere dersom man harmoniserer med dem heller enn å motstride dem. Det å mene at man har blitt velsignet av gud er egentlig det som skjer når man harmoniserer med Kraften.
Som et universalistisk trossamfunn tror vi at det bare finnes en Kraft i universet. Derfor mener vi at alle former for gud og religion er tolkninger av Kraften. Alle som har en tro på gud, guder, gudinner, hellige ånder, og så videre snakker om den samme guddommelige Kraften. Forskjellene mellom gudene er naturlige fordi det handler om tolkinger av Natur fra diverse menneskelige perspektiver. Om noen kaller deres gud for Jesus, Inanna, Moder Jord, Odin, Shiva, osv., anser vi dem og deres guder som velkommen i vårt felleskap så lenge de respekterer Smertekirkens vedtekter.
Realiteten slik vi opplever den er bare en brøkdel av Kraftens omfang og det eksisterer flere dimensjoner tett opp mot de fire dimensjoner som vi vanligvis opplever. Selv om de fleste aspekter av Natur er skjult for oss i våre daglige liv kan vi, gjennom ritualer, meditasjon, og spirituell praksis, få en dypere grad av kontakt med og forståelse av Natur.
I det moderne samfunnet finnes det mange mennesker som føler seg ensom og alene fordi de sanser det guddommelige, men mangler et troverdig rammeverk som de kan relatere seg til. Dette kan føre til angst, skam, frykt og stigmaet av å stå utenfor majoritetens forståelse av det gudommelige. Det er utrolig viktig for individer å forstå at de ikke er alene, at det er flere som deler deres tro og praksis. Smertekirken ser stor verdi i å skape et samlingspunkt og fellesskap for folk med samme verdisyn og tro.
I likhet med mange andre religioner mener Smertekirken at mennesker har kapasitet til å få høyere kontakt med Kraften og å sanse flere nyanser av den enn vi vanligvis opplever i våre daglige liv. Denne kontakten er individuell og situasjonsbetinget og kan være vanskelig å beskrive med ord. Kommunikasjon med Kraften kan oppleves i et bredt spekter fra å føle seg mer åpen og i kontakt med seg selv og Kraften til åndereiser gjennom tid og/eller rom. Det å kommunisere med Kraften kan ha en transformerende effekt og sette dype spor som blir med en person resten av livet. Smerte er et kjent og eldgammelt verktøy som kan fjerne de sperrene som begrenser våre sansemuligheter og gjør det mulig å bevege oss med Kraften og oppleve flere nyanser og dimensjoner av Natur.
Vi vil få spesifisere at smerte brukt i en rituell kontekst er selvvalgt og annerledes enn smerte fra fysiske plager eller skader. Det er ingenting hellig ved kroniske smerter som fra en kneskade, ryggprolaps, osv., eller uforventede smerter som fra en brannskade eller at man faller og slår seg. Smertekirken bruker smerte som et verktøy for tilstedeværelse i kropp og sjel, og med en intensjon om å åpne opp for en klar og ekte kontakt med Kraften.
Vi mener at det er åpenbart at smerte ikke er den eneste veien til å oppnå kontakt med Kraften, men vår erfaring er at den er en ærlig og direkte måte å gjøre det på. Det å kunne utføre smerteritualer i trygge rammer—samt dele denne opplevelsen med andre før, under og etter et ritual—styrker kontakten med Kraften og hverandre, og gir en mer helhetlig opplevelse og trygghet i seg selv og i forhold til resten av verden.
Hvilke tros- eller livssynsaktiviteter har dette samfunnet? Beskriv:
I dette feltet skal du beskrive aktiviteter som er direkte knyttet til utøvelsen av troen eller livssynet tros- eller livssynssamfunnet ditt baserer seg på (møter, seremonier, ritualer osv.).
Smertekirken har for øyeblikket hovedfokus på en type aktivitet som vi tilbyr til både medlemmer og ikke-medlemmer som er over 18 år. Den består av et ritual hvor personen(e) får midlertidig innført steriliserte kroker gjennom huden for så å enten trekke mot disse krokene fra et punkt—det kan være et fysisk objekt eller en til flere andre personer—eller blir festet til et hengepunkt hvor man så blir løftet opp slik at man til slutt henger kun etter sin egen hud. Disse ritualene er tilgjengelig hele året for privat påmelding, enten alene eller i grupper, men også på større arrangementer hvor flere personer kommer sammen over en periode på flere dager med overnatting, samlinger og mat. Vi arrangerer ritualer i anledning sommer- og vintersolverv og vår- og høstjevndøgn. Samfunnets medlemmer reiser fra over hele verden for å delta i kirkens ritualer og aktiviteter.
Disse ritualene kan tilpasses hver enkelt persons ønsker for å kunne dra inn elementer som hjelper den enkelte å oppnå kontakt med Kraften. Dette kan innebære bruk av ild (bål), røkelse, ofring av og fokus på ulike objekter av betydning. Noen ber høyt, noen skriver bønnene på papir, noen er helt stille. Ofte starter henge-ritualer med at den som skal henge feller et lite tre som ofres til bruk som en del av hengepunktet og er en påminnelse om verdien av alt liv og dets sykluser, samt viktigheten av å handle bevist og med ansvar. Disse trærne blir så samlet opp og brent samlet i en seremoni på slutten av året.
Smertekirkens ritualer bygger på urgamle ritualer som fortsatt er praktisert over hele verden, men som er så gamle at opphavet ikke er kjent. Man finner disse grundig dokumentert i kulturer i India (Charak Puja), Asia (Thaipusam) og Nord-Amerika (Sun Dance, Okipa osv.). Henging fra gjenstander som penetrerer huden eller kroppen finnes også i flere andre religioner, bl.a. i den sumeriske (Inannas nedstigning til underverden), norrøne (Hávamál [Odin henger fra Yggdrasil]) og kristne (korsfestelse av Kristus), ofte assosiert med en viktig og vesentlig transformasjon.
Smertekirken har lenge ønsket å utføre juridisk bindende vigselsseremonier og har allerede fått etterspørsler om dette. Så snart vi er registrert og har fått godkjent vigselsritual og vigsler ønsker vi å tilby en vigselsseremoni hvor paret utfører et smerteritual sammen for å styrke deres bånd av kjærlighet og respekt ved å søke en felles kontakt med Kraften. Vi mener at et smerteritual er perfekt til denne anledningen siden det vil bestå av flere aspekter som et gift par vil møte videre i deres forhold: de vil se og føle hverandres sårbarhet, finne styrke og støtte i hverandre og dele smerte i en stor og minnerik utfordring.
Med tid ønsker vi også å kunne tilby seremonier for å feire eller markere ulike stadier og vendepunkt i livet som for eksempel konfirmasjon, navnefest og begravelse. Vi vil også se på muligheten for å kunne utvide de ritualene vi tilbyr til å inkludere andre former for smerteritualer som for eksempel kullvandring, spikermatter, kavadi aattam osv.
Har samfunnet egne aktiviteter eller opplæring som er rettet mot barn og unge? Gi en kort beskrivelse av innholdet, omfanget og formen av tilbudene:
«Innholdet» i opplæringen eller aktivitetene vil for eksempel være en beskrivelse av hva det er dere lærer barna. Med «omfanget» menes en redegjørelse for hvor ofte dere har aktiviteter eller opplæring for barna, og hvor lenge aktivitetene eller opplæringen varer. Med «formen» menes en beskrivelse av hvordan opplæringen eller aktivitetene gjennomføres. Gis opplæringen eksempelvis i form av foredrag, gruppeoppgaver, hjemmelekser, høytlesning av religiøse tekster, sangøvelser eller annet? Hvis samfunnet ikke har egne tilbud til barn og unge, skriver dere: «Ingen egen opplæring eller egne aktiviteter for barn eller unge».
Ingen egen opplæring eller egne aktiviteter for barn eller unge.
Har samfunnet egen opplæring for voksne? Beskriv hvilken type opplæring:
Dere skal beskrive innholdet og omfanget av opplæring for voksne. Hvis samfunnet ikke har opplæring for voksne, skriver dere: «Ingen opplæring for voksne».
Med unntak av diskusjoner og samtaler om vår tro på våre samlinger, reiser og digitale tilstedeværelse, samt opplæring av enkeltpersoner i våre protokoller om hvordan man fasiliterer smerteritualer på en trygg og hygienisk måte, finnes det foreløpig ingen formell opplæring av voksne i samfunnet.
Driver tros- eller livssynssamfunnet annet arbeid eller andre aktiviteter? Beskriv her:
Med dette menes sosialt arbeid, diakonalt arbeid, næringsvirksomhet osv. som samfunnet også driver.
Nei
Hvordan er samfunnet organisert, og hvordan styres samfunnet? I tillegg til å gi en beskrivelse av dette, kan dere også laste opp samfunnets vedtekter (eller liknende).
Her skal dere blant annet gi informasjon om hvilke organ, stilling og/eller verv som tar beslutninger i tros- eller livssynssamfunnet, og hvem som representerer samfunnet (årsmøte, styre, utvalg, råd e.l.). Hvis samfunnet består av flere enheter, for eksempel et hovedkontor med underliggende menigheter, må dere beskrive dette nærmere. Dere må få frem hvordan forholdet er mellom disse enhetene når det gjelder ansvar og styring. Samfunnets vedtekter eller annet regelsett om organisering, kan lastes opp.
Smertekirkens styre er det organet som tar beslutninger og representerer samfunnet utad. Styret består per i dag av tre personer, hvorav en er styreleder og en er forstander, alle har lik stemmerett og signaturrett hver for seg. Styret skal alltid ha minst to, men ikke mer enn fem, faste medlemmer. Nye styremedlemmer skal bli valgt av styret og må ha majoritets godkjennelse.
I dag består styret av styreleder June Ailin Bonsaksen, forstander og styremedlem Alan Louis Belardinelli og styremedlem Kristen Valde Anthonisen.
I tillegg har alle medlemmer mulighet til å påvirke hvordan Smertekirken skal drive sitt virke og være organisert ved å melde inn saker til årsmøtet som skjer i løpet av mars hvert år. Her har de også stemmerett. Styret har endelig beslutningsmyndighet over saker som stemmes over.
Alle medlemmer har rett til å offentlig uttale seg om sitt medlemskap i Smertekirken og sin deltagelse i ritualer. Uttalelser på vegne av organisasjonen kan kun gis etter tillatelse fra noen i styret.
Kun personer som er godkjent av styret kan lede eller fasilitere ritualer for Smertekirken. Denne tillatelsen skal gis for hvert enkelt tilfelle. Personer som på annet vis skal tjene Smertekirken må også være autorisert av styret.
Hvor i landet har samfunnet sin utbredelse? Forklar kort her:
Med «utbredelse» menes der medlemmene i hovedsak bor, og der samfunnet har sine aktiviteter. Hvis dette er et mindre samfunn, er det nok å oppi navnet på kommunen/e. Befinner samfunnet seg i større deler av landet, eller i hele landet, kan dere oppgi enten navn på fylke, region eller hele Norge.
Samfunnet har sin hovedaktivitet i Stange kommune, Innlandet. Vi tilbyr også ritualer andre steder i Norge og verden, og reiser gjerne for å kunne dele vårt verdisyn og vår ekspertise innen smerteritualer. Medlemmer bosatt i Norge kommer fra hele landet, i tillegg har vi også utenlandske medlemmer fra hele verden, hovedsakelig i Europa, Sør- og Nord-Amerika og Australia. Totalt har Smertekirken i dag 148 medlemmer på verdensbasis, hvorav 60 er tilskuddstellende medlemmer.
Har tros- eller livssynssamfunnet egne vilkår for medlemskap? Hvis ja, beskriv dem kort her. Skriv "Nei", hvis samfunnet ikke har egne vilkår for medlemskap.)
Her skal du beskrive eventuelle krav samfunnet stiller til personer som ønsker å bli medlem i samfunnet. Merk også: Dere kan ikke kreve at personer som vil bli medlem, viser dere en attest på utmelding fra annet tros- eller livssynssamfunn.
Smertekirken er åpen for og aksepterer alle i felleskapet, men visse typer adferd gir grunn for ekskludering eller utkastelse. Adferd eller ytringer som er sexistiske, rasistiske, homo- eller transfobiske, eller som på andre måter utviser mangel på respekt for andre menneskers livssituasjon, valg og grenser vil ikke bli tolerert.
Medlemmer skal gjøre sitt beste for å støtte hverandre i utførelsen av ritualer og opptre med respekt for hverandre.
En grunnleggende verdi for Smertekirken er at medlemmer må ha og videreutvikle selvrespekt og selvstøtte.
Lav grad av selvrespekt og selvstøtte er ikke i seg selv grunnlag for utkastelse fra Smertekirken, men styret forbeholder seg retten til å begrense deltagelse i ritualer for medlemmer som oppleves å ha behov for andre typer profesjonell veiledning og/eller behandling.
Siden Smertekirken er fundamentert i noe som er felles for alle mennesker vil ikke individer ekskluderes grunnet deres eventuelle tro på spesifikke guder eller krefter.
På hvilken måte kan man melde seg inn i tros- eller livssynssamfunnet? Forklar kort her:
Man kan melde seg inn i trossamfunnet gjennom et skjema på nettsiden, churchofpain.org/join. På samme sted står det skrevet at man melder seg ut ved å sende oss en epost.