Bakgrunn
Her i Skandinavia har vi et begrep som heter livssyn som eksisterer på lik linje med religion. Et livssyn er en persons tro knyttet til deres oppfatning av livets natur og filosofien de forbinder med dette. I Norge har (sekulære) livssynssamfunn samme status som (religiøse) trossamfunn. Det mest kjente livssynssamfunnet i Norge er trolig Norsk Human-Etisk Forbund.
Under vår pågående kampanje for å rekruttere mennesker som bor i Norge til å bli medlem i Smertekirken har vi mottatt flere kommentarer fra folk som sier at det ville være enklere å registrere oss som et livssynssamfunn fremfor et trossamfunn. Dette har ført oss til å tenke nærmere over hvordan vi ser på disse to begrepene, hvorfor vi føler som vi gjør om registrering av Smertekirken som en religion, og om vi kanskje burde revurdere hva vi vil registrere Smertekirken som.
Likheter
Selv om det er åpenbart er det verdt å nevne at det å ha et livssyn eller en filosofi rundt hvordan man oppfører seg—alene eller i grupper—ikke er eksklusivt for hverken tro- eller livssynssamfunn. Det vil si at begge typer samfunn har et livssyn og ingen av dem kunne eksistert uten å ha en måte å forholde seg til og snakke om sin eksistens og den rollen den spiller i samfunnet og medlemmenes hverdag.
Forskjeller
Forskjellen mellom et sekulært livssyn og et religiøst livssyn ligger i anerkjennelsen av en enhet, bevissthet eller kraft som går ut over grensene for det allment sansbare. Tenk på det som en ligning: det eneste som er igjen etter å ha trukket fra de andre faktorene som tro- og livssynssamfunn har til felles er troen på en kraft utenfor vår forståelse—som flyter gjennom og forbinder alt i vårt univers—det som skiller de to synene.
Hvorfor er det viktig for oss?
For mange vil det det å fremheve et livssyn som enten sekulært eller religiøst fremstå som et meningsløst skille. For oss går det rett til kjernen av hva religion er og hvilken rolle den spiller i våre liv. Vi har skrevet om vårt syn på en universell kraft tidligere, men for å si det i korte trekk tror vi at enhver religion—i sitt forsøk på å formulere eller forklare denne universelle kraften—beskriver akkurat det samme. Denne kraften—uavhengig av navnet som er gitt (f.eks. Brahman, Den store ånd, Allah, Anima Mundi, Yahweh, Ki, osv.)—er forskjellen, og for oss er den viktig.
Det å anerkjenne at det finnes en universell kraft utenfor vår forståelse som binder oss til resten av eksistensen er en måte å se på oss selv som en del av en større helhet og vice-versa. I prinsipp: vi er ikke atskilt fra resten av universet—vi er en del av en større helhet, våre handlinger får konsekvenser for alt rundt oss og, ikke minst, at menneskelig ego—og hybris—skal forstås i sammenheng med en kraft som er ufattelig mye større enn oss selv og samtidig en del av oss.
Er vi virkelig en religion?
Vår tro på en kraft som gjennomsyrer all materie, tid og rom krever ikke at vi konverterer noen til vår tro, for fra vårt perspektiv er ikke ett eneste atom i universet atskilt fra denne kraften enten de velger å tro på den eller ikke. Vår tro gir oss heller ikke rett til å fortelle folk hvordan de skal leve basert på regler diktert av en eller annen overnaturlig enhet. Vårt syn er at "guder" er skapt av mennesker som en antropomorf tolkning av den universelle kraften.
Vi vil heller prøve å kjenne på og være i denne kraften i stedet for å late som om vi kan kommunisere med den eller at den kan snakke til oss på et menneskelig språk. Selv om dette for noen er en endring i definisjonen av "gud" er helligheten vi tilber gjennom vår praksis den samme kraften som all moderne religion kommer fra—en ur-hellighet større enn noen som helst forestilling om en spesifikk gud eller guder. Vår forståelse av en hellig naturkraft utgjør derfor en konkret religiøs tro.
Det er uheldig at mange mennesker forstår religion som en dogmatisk struktur av regler som er pålagt av en autoritet som hevder å motta sine direktiver fra en overnaturlig kraft, men det er hverken vår forståelse av eller måten vi praktiserer religion på.
Kan vi ikke bare ta den enkle veien?
Siden livssynet til Smertekirken ligner veldig på livssynet til noen sekulære organisasjoner har en del folk foreslått at vi heller burde registrere oss som et livssynssamfunn for å unngå den ekstra utfordringen det er å registrere en religion i Norge. Vi føler at vår tolkning av den universelle kraften som en hellig, allestedsnærværende enhet er grunnleggende for å forstå hvem vi er og hva vi står for.
Selv om vi deler mange moralske synspunkt med livssynssamfunnene (f.eks. humanistene) tror ikke vi på et menneskesentrisk etisk syn. Det ville være problematisk, om ikke umulig, å prøve å forklare hva vi tror på og hvorfor vi tror på det uten å referere til en universell kraft. Det vil muligens være lettere å registrere oss som en sekulær organisasjon, men det ville være uærlig.