Smertekirken ser på ideen om Gud (eller Guder) som en representasjon av aspekter av Naturen. For å ha en enkel måte å forholde seg til fenomener som er så store at de utfordrer vår evne til å forstå dem, utvikler ofte mennesker arketyper for disse. Dette behovet for å skape lettere forståelige personligheter som vi mer komfortabelt kan forholde oss til, er grunnen til at det, bokstavelig talt, finnes tusenvis av guder.
Vi tror at Naturen er den guddommelige, universelle og allmektige kraften som gjennomsyrer all eksistens. Naturen er alt som er synlig og usynlig, representerer alt som er mulig og kobler alt til alt på et eksistensielt nivå.
Naturens ubegripelige omfang kan være skremmende, og det er helt forståelig at mange mennesker føler behov for å avmystifisere den ved å gi den et navn og en personlighet. Som en gjenkjennelig form, med menneskelige følelser og motivasjoner, er en gud (av f.eks. torden, fruktbarhet, hungersnød, skjebne eller himmel og jord) noe vi kan tolke og kanskje til og med forhandle med. Ideen om å ha et forutsigbart forhold til krefter utover konvensjonell forståelse kan være trøstende og gi et beleilig svar på spørsmål om hvorfor ting skjer. Det er med andre ord helt naturlig at mennesker oppfant guder for å beskrive Naturen.
Smertekirken oppfordrer mennesker til å se forbi den antropomorfe forestillingen om Naturen som et sett med arketyper, og i dagligdagse, så vel som rituelle handlinger, åpne oss for den guddommelige kraften som omgir, flyter gjennom og kobler alt sammen. Vi tror at bruken av Gud (eller Guder) som en representasjon av Naturen, eller et aspekt av den, er en distraksjon fra vårt mål om å kommunisere med det guddommelige.
Kommentare